Pus?

Jeg snek meg inn døra på jobb i dag tidlig. Raymond satte ved egen pult og jobbet som vi ofte gjør i Storgata. Jeg kikket på han, ville se om humøret var godt eller middels godt. Ettersom vi sjelden prater sammen tidlig om morgenen, var han nok overrasket da jeg sa:

--Pus?

Han kikket rart på meg. At jeg prater før klokken 10 er veldig uvanlig. At jeg kaller han pus har aldri skjedd før.

--Pus, gjentok jeg.

Det kom aldri et svar, men jeg visste han hørte hva jeg sa.

--Kan du ta bingoen til Radio Porsanger i kveld? Jeg har lyst å se Liverpool-kampen. Jeg har satset en liten formue på hjemmeseier, var mitt enkle og litt lange spørsmål.

Raymond sa aldri ja, men jeg forsto fort at han ville gjøre min jobb. Jeg forsto det gjennom den vanlige utskjellingen av Liverpool som ofte kommer når vi snakker om fotball. Dermed får jeg se kampen i kveld, og Raymond skal underholde bingospillerne. Det er for øvrig en pirrende stor lykkepott. Både han og bingospillerne får en spennende kveld.

Jeg vet ikke hvor mange bingosendinger jeg har hatt på rad, men det er mange; trolig verdensrekord. I kveld bryter jeg rekorden og det gjør jeg med lett hjerte. YNWA.

Oddsen på Liverpool-seier var 3,05 da jeg gjorde veddemålet. Blir det hjemmeseier, tjener jeg godt med penger. Uavgjort eller tap må jeg gjøre nytt innskudd.

Jepp, jeg gleder meg til sendingen på Viasport 1.