Spill er uproblematisk underholdning for en stor del av befolkningen

Ja, jeg innrømmer at jeg sliter med å sette meg inn i livene til personer som har utviklet problematisk adferd. Tallene til Hjelpelinja for spilleavhengige viser at det er få personer som ber om hjelp. Det kan være tallene og mitt liberale utgangspunkt som gjør at jeg bruker veldig lite tid på denne delen av spilldebatten. Eller sagt på en annen måte; selv om det er personer som drikker for mye Coca Cola og spiser for mye sjokolade, meg selv inkludert, så forbyr vi ikke søtsaker. Vi, eller Stortinget, regulerer konsumet med avgifter. Samtidig aksepterer vi, altså politikerne, at personer gjør dårlige valg. For mye søtsaker kan være dumt. Hva som er misbruk varierer fra person til person ettersom vi alle er forskjellige. Selv om jeg trolig har spist altfor mye sjokolade, har konsumet også gitt en del fordeler uten at jeg skal redegjøre for fordelene i denne bloggposten.

Til tross for en restriktiv norsk politikk er det personer som har utviklet problematisk adferd, noe Spillavhengighet Norge tok opp med kulturministeren i Kulturdepartementet i formiddag. Eksemplene foreningen trakk frem viser at forbudslinjen og monopolet har vært mislykket, etter min mening. Eller vi kan trekke linjene til narkotikapolitikk. Forbud mot narkotika betyr ikke et narkofritt samfunn, heller tvert imot, noe flere og flere politikere har oppdaget. Derfor kommer vi til å få endring av ruspolitikken. Selv om jeg naturlig nok også vil liberalisere ruspolitikken, eller regulere den, kommer jeg aldri til å heie på dem som misbruker heroin og kokain. Ja ta vare på dem som faller helt utenfor, gjerne gjennom heroinassistert behandling, men aldri være den største forsvareren av personer som misbruker narkotika.

Mange land har gjort det Norge burde gjort for lenge siden, nemlig regulerer markedet med lisenser for spilleselskapene. Liberalisering av politikken, eller regulering av markedet gir mange fordeler. Noen norske krav må være bedre enn ingen krav i Norge?

Liberalisering med lisenser/konsesjoner løser ikke alle utfordringene. Dersom kravene eller skattebyrden til selskapene er for store, vil det fortsatt være aktører utenfor markedet politikerne gjennom vedtak regulerer. Dette ser vi på mange av områdene, fra grensehandel til rus og ikke minst spill.

Det er for staten, uansett hvilken stat, umulig å hindre omsetning og bruk av gambling. Det politikerne kan gjøre er å regulere hvor stort det uregulerte markedet skal være. En restriktiv politikk som Norge har medfører et stort «svart marked». En liberal politikk med liberalisering eller en form for liberalisering der forbudslinjen ikke er helt absolutt, ville ha begrenset det markedet norske politikere og Spillavhengighet Norge vil bekjempe. Ingen av løsningene ville ført til stopp i omsetningen, men en ny linje ville gitt myndighetene kontroll med omsetningen og rammevilkårene for aktørene som opererer i det regulerte markedet. Dette har politikere i andre land skjønt, blant annet i Sverige og derfor blir spillpolitikken liberalisert.

For de aller fleste av oss er spill underholdning og litt ekstra gnist i hverdagen. Derfor vil det alltid være tilbud og etterspørsel etter spill og veddemål.