IP-blokkering har få konsekvenser for de fleste av spillerne

I helgen ble det kjent at et flertall på Stortinget blant annet ønsker innføring av IP-blokkering av utenlandske spilleselskap; et gammelt forslag som har havnet på bordet til rødgrønne politikere, pluss KrF.

Hamarutvalget lanserte for noen år siden forslaget i Norge, et kjent virkemiddel i utlandet; for eksempel i land Norge misliker å bli sammenlignet med.  Hvordan øke rettighetene til borgere på Cuba, Nord-Korea og Russland dersom norske myndigheter bruker de samme virkemidlene som regimene vi kritiserer? Utvilsomt et dilemma for liberale politikere, og dem finnes det fortsatt noen av på Stortinget.

Blokkering av nettsider er et radikalt tiltak, et tiltak som bryter med viktige prinsipp i det norske samfunnet. Det er et tiltak som ikke vil fungere spesielt godt ettersom det er enkelt å gå rundt sperringer. Personer uten mye datakunnskap kommer til å besøke blokkerte sider med dagens teknologi. Med blokkering av spillsider vil nye system bli utviklet i rekordfart, system som kommer til å hindre at formynderne når målsettingen. Skribenten er overhode ikke bekymret for nye innstramninger, men blokkeringspolitikken bryter blant annet med ytringsfriheten; en frihet som skal og bør stå sterkt i vår del av verden.

Det er land som blokkerer spillselskap og som har strengere spillpolitikk enn Norge, blant annet Thailand, uten positive resultat sett med formyndernes øyner. Formynderpolitikk betyr tvert imot et uregulert marked, og forbudslinjen mot blant annet narkotika har vist oss alle ulempene.

Å snakke om uregulert marked når det gjelder spillpolitikk, er egentlig galt. For de største spillselskapene i det norske markedet har konsesjoner og følger et strengt regelverk, fra andre land enn Norge.

Lykke til formyndere! Dere klarer aldri med nye reguleringer å hindre at nordmenn med egne penger foretar veddemål hos aktører dere misliker.