Jeg
har i et par måneder prøvd på alle tenkelige måter å få henne med på en
oddskupong. Når jeg skriver alle tenkelige måter, mener jeg det. Hun har alltid
takket nei. Jeg vet ikke helt hvorfor hun er eller har vært uinteressert i
veddemål og jeg skal aldri spørre hvorfor, men når hun leser dette skjønner hun
at jeg er nysgjerrig på alle «nei, takk»- svarene.
Jeg
har venner som mener jeg er spillavhengig, men jeg er ikke det. Jeg kan ha
perioder uten spill, landslagsperiodene, uten at det er plagsomt. Samtidig
innrømmer jeg at fortjeneste eller tapte penger, pirrer meg.
Jeg
lever et liv med mye jobb på flere felt. Jeg har ikke barn, jeg bruker ikke mye
rusmidler; og slett ikke narkotika, og jeg holder meg unna fjellklatring og
fallskjermhopping. Jeg lever nokså forsiktig, til tross for mange år med usunn livsstil.
Oddsen eller veddemål er min måte å leve litt uforsiktig på. Jeg tror jeg er
avhengig av «pirringen» for å fungere optimalt 12-14 timer i døgnet. Jeg ser
ikke for meg et liv uten veddemål, uansett hva politikerne vedtar.
Jeg
ville vise henne hva jeg synes er veldig spennende, og det er årsaken til at
jeg har invitert til odds i ganske lang tid.
I
dag takket hun endelig ja! Vi skulle velge hver sin fotballkamp. Ettersom hun
heier på Liverpool, var valget enkelt for henne; Liverpool-seier mot Everton, selv
om oddsen var lav. Jeg tok under 3,5 mål i kampen mellom Manchester United og
Manchester City. Når jeg skriver denne bloggposten, har vi allerede tapt
pengene. Liverpool klarte kun 1-1 mot Everton, selv om vi begge var sikre på
seier. Nå er det kun jeg som følger med Manchester-derbyet, ettersom jeg har
kampen på en egen kupong. Det er fortsatt en litt spennende ettermiddag, et par
timer etter at dagens fotball startet.
Etter
Liverpool-kampen kom utbruddet fra henne, helt uoppfordret:
--Det
var veldig spennende!
Vi
spilte kun for 300 kroner hos Coolbet.com. Det er fascinerende at 300 kroner og
en totalodds på 1,920 kan gi noen pirrende timer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar