Herregud! Jeg vant! Stakkars omgivelsene!

Jeg spiller mye, men ikke bare om penger. Jeg liker sjakk, og har i noen år spilt Wordfeud. Ettersom Wordfeud tok for mye tid mot fem faste spillere, droppet jeg tre av spillerne. Én av de gjenværende spillerne er min gamle personlige trener. Det var egentlig meningen at jeg skulle kutte ut henne også, men savnet ble for stort. Vi har dermed beholdt kontakten via spillet på mobiltelefon og iPad.

Hun hater å tape, noe jeg oppdaget da vi spilte sammen på oddsen. Er jeg en dårlig taper, er hun mye verre. Når hun en sjelden gang taper mot meg på Wordfeud blir hun grinete, ordentlig sur. Eller; grinete fikk ny betydning etter min første seier i ordspillet.

Nå, faktisk i skrivende stund, har vi avsluttet det siste spillet. Unge Solvik gikk seirende ut. Jeg knuste henne, det var som et barneskirenn. Det skjer dessverre for sjeldent, men herregud hvor artig det er å slå henne. Jeg smiler bredt akkurat nå.

Jeg er litt usikker på hva hun gjør nå, om hun er hjemme eller på jobb. Jeg håper hun er hjemme, for jeg er usikker på om omgivelsene takler at hun har tapt mot meg i Wordfeud. Hun kommer til å være pottesur i dag, og jeg liker tanken.

Kjære, bedre lykke neste gang!