Mitt landsmøteinnlegg #FrP

I helgen har Fremskrittspartiet landsmøte. Selv om det er mange år siden jeg meldte meg ut av partiet og er rykende uenig i mange av standpunktene, har jeg fortsatt et forhold til partiet.

Nedenfor er mitt landsmøteinnlegg dersom jeg hadde vært delegat på landsmøtet.

«Dirigent.

(Ser utover den store forsamlingen, den største i Norge med liberale politikere i mange saker. Nyter synet)

Kjære landsmøte. Jeg skal innrømme noe for dere. Etter valget i 2013 fikk jeg blod i tissen. Ikke på grunn av den veldig flotte kjolen min partileder, Siv Jensen, hadde på seg på valgvaken. Ikke fordi hun brølte ut «Morna Jens». Nei, det var det nye stortingsflertallet med Høyre, FrP og Venstre som tente meg. Etter mange år med rødgrønt flertall fikk Norge et nytt liberalt flertall i 2013. Nå etter snart fire år har tissen blitt mindre. Det er ikke bare FrPs feil. Våre samarbeidspartnere har mye av skylden.

Landsmøtet. Vi har levert på en rekke av områdene der Stortinget bruker skattefinansierte penger. Det er planlagt flere omsorgsboliger i eldreomsorgen, ventetiden på sykehusene går ned og det er ansatt betydelig flere politibetjenter. For meg som liberalist er ikke bruk av skattefinansierte penger det som er viktig. Jeg ønsker et samfunn med mer frihet og mye mer konkurranse på alle områdene.

På punktene med større mangfold har vi sviktet. Eller kanskje ikke vi, men våre samarbeidspartnere. Ettersom vi har inngått forpliktende samarbeid med andre ikke-sosialistiske parti, får også vi skylden for det som er galt fra liberale borgere. Det er fortsatt reguleringer på butikkenes åpningstider, enerettsmodellen i spillpolitikken består og staten er like lite bærekraftig som for nesten fire år siden.

Spillpolitikk ja. Når vi har flertallet sammen med Høyre og Venstre, hvor vanskelig kan det være for Stortinget å vedta et system med lisenser? Lage et system der ulike selskap får konkurrere om kundene med den friheten og mangfoldet dette gir, både for aktørene i markedet og alle kundene. Jeg hopper pent og pyntelig over de økte inntektene dette vil gi politikerne til fordeling til formålene i det norske samfunnet. Etter snart fire år i regjering har vi omtrent samme spillpolitikk. Poker har blitt lovlig, men sammenlignet med alt som er forbudt er pokerseieren nokså liten.

Høyre og KrF bruker sosialpolitiske argument mot en ny spillpolitikk, men politikken er ikke ny. Mange land har gjort det Norge bør gjøre og de sosialpolitiske argumentene er de samme i utlandet som i Norge.

Kjære landsmøte. Nå skal vi vinne valget! På landsmøtet om fire år skal vi skryte over at vi har skapt mer frihet og større mangfold i Norge, blant annet med et regulert marked for pengespill.»