Jeg
har to nettspill, sjakk og Wordfeud. Sjakk har alltid interessert meg, men
hvordan jeg ble bitt av Wordfeud-basillen er jeg usikker på. Hadde vi spilt om
penger i ordspillet, ville jeg vært peise blakk. Jeg går stort sett fra tap til
tap. Hver gang jeg er høyt oppe, og det hender av og til, spiller jeg litt WF.
Jeg treffer bakken med et smell i løpet av få minutt. Om jeg er veldig dårlig
eller om vennene mine er veldig gode, er jeg usikker på. Jeg antar at jeg har
begrensede evner i Wordfeud.
Eks-treneren
er yndlingsmotstanderen. Jeg gir henne av og til god motstand, men vinner
sjelden. I kveld var et herlig unntak. Det hjelper ikke være pen, skjønn og
snill når du møter unge Solvik i Wordfeud. I kveld knuste jeg henne 406 – 385.
Herregud, jeg ble høy og mørk etter seieren. Eks-treneren tok kveld før skjema,
kun på grunn av et sjeldent tap for meg. Slikt kan jeg like ja.
Jeg
har fire faste motstandere i Wordfeud. Eks-treneren, en toppolitiker og to jeg
ikke kan kategorisere på en spesielt god måte. Alle knuser meg, bortsett fra
eks-treneren i kveld. Hun ble knust av Unge Solvik. Man har ikke opplevd at
livet smiler før man vinner i Wordfeud. Det er min konklusjon etter dagens
seier!
Jeg
er klar for ny dyst i morgen. Utfordre meg da, «babe»! Hvis du tør?
Og
nei, jeg gir ikke ut brukernavnet mitt. Mine fire motstandere holder lenge for
meg. Skulle du likevel finne brukernavnet mitt og sende meg en invitasjon,
takker jeg pent og pyntelig nei. Wordfeud kan knekke god selvtillit, ikke sant
babe? #Smilersåmagenrister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar